Fylkestinget i Troms og det politiske spillet

Fylkestinget og Troms Fylkeskommune behandlet den 4.desember 08 budsjettet for 2009. Størst oppmerksomhet fikk revisjonsrapporten rundt Ungt Entreprenørskap. Rapporten medførte mistillit mot sittende fylkesråd og avisene har slått opp overskrifter om en mulig utro ansatt. En sak for politiet. Den andre delen av saken dreier seg om en politisk uryddig organisasjonsform mellom stiftelsen Ungt Entreprenørskap Troms(UET) og Troms Fylkeskommune og de habilitetsproblemer, regelbrudd og økonomisk rot dette medførte.

Revisjonsrapporten om Ungt Entreprenørskap Troms

Det politiske ansvaret ligger i tidsrommet slutten av 2004 og mot slutten av 2007. I disse 36 månedene organisasjonsformen fikk leve har dagens fylkesråd hatt ansvaret de to siste månedene. Dette er hvor ordningen avvikles, altså ved utgangen av 2007 – få måneder etter revisjonen påpekte forholdene til fylkeskommunen. Kontrollutvalgets vedtak den 3.12.2008, innleder med, sitat; ”Kontrollutvalget (…) konstaterer at fylkesrådet, - på de fleste av de punkter som forvaltningsrevisjonsrapporten har tatt opp -, både er enig i konklusjonene og viser vilje til å gjennomføre nødvendige tiltak (…)”. Det som ble bestridt fra fylkesrådet er underskuddet på 1,3 millioner kroner. I følge dokumentene er årsaken enkel. Revisjonen, sitat; ”holder fast på oppstillingen i forvaltningsrevisjonsrapporten som bygger på avlagt og godkjent regnskap på prosjektnummer(…)”. Dermed får man selvsagt ikke noen annen konklusjon enn tidligere til tross for redegjørelsen fra fylkesrådet. Revisjonen må forholde seg til avlagt og godkjent regnskap og kan ikke legge til grunn den nye informasjonen og tar dermed kun, sitat; ”fylkesrådets redegjørelse til orientering”. Som fylkesrevisoren sa fra fylkestingets talerstol; ”Dette betyr ikke at vi bestrider informasjonen”. Den nye informasjonen fra økonomisenteret påpeker at to tilskuddsbrev hhv i 2005 på 1.060.000kr og i 2006 på 315.000kr til sammen gjør at perioden det vises til ville fått et mindreforbruk på 28.000kr. Dette var imidlertid ikke postert på prosjektnummeret, og uteble når man skrev ut rapporten til regnskapet. Selv om revisjonens påpekning er helt riktig, er det et reelt mindreforbruk – og ikke et overforbruk på 1,3 millioner.

 

Årsaken til uklarhetene i forvaltningen med attestasjoner, habilitet, m.m. i tidsrommet som nevnt innledningsvis, skyldes den politiske opprettelsen av den uklare organisasjonsformen.

 

Historien strekker seg fra slutten av 2004 da UET v/daglig leder Irene Lange Nordahl (SP) tok kontakt med fylkeskommunen for bistand. Som det fremkommer av de dokumenter Fylkestinget fikk fremlagt, kom nærings- og utdanningsetaten til enighet med Nordahl. UET fikk som økonomisk bistand overført stillingshjemlene i stiftelsen til prosjektstillinger i fylkeskommunen. Fylkesrådene for disse etatene var Ragnhild Movinkel(SP) og Roger Ingebrigtsen(AP). Få måneder etter gikk Nordahl av som daglig leder, og overtok ikke lenge etter som Senterpartiets fylkesråd for næringsetaten. Hennes etterfølger i UET er vedkommende som vurderes anmeldt for økonomisk kriminalitet. Det var, og er bred politisk enighet om å støtte UET sitt arbeid, men organisasjonsformen som ble opprettet var ikke særlig godt gjennomtenkt og skapte etter regelverket habilitetsproblemer, m.m. Videre var saken ikke tatt opp til behandling i fylkesrådet, men ble altså avgjort i den enkelte etat. Det overordnete ansvaret ligger hos fylkesrådslederen som ledet rådet gjennom hele perioden og leder det sittende fylkesrådet. Det objektive ansvaret ligger dermed klart plassert hos Paul Dahlø(AP), selv om han ikke hadde direkte befatning med saken. På den andre siden ryddet han raskt opp når han fikk kjennskap forholdet, og Dahlø la seg helt flat for Fylkestinget hvor saken ble beklaget på det sterkeste.

Kontrollutvalgets innstilling som ble behandlet nå i desember ble vedtatt med Høyres stemmer, sammen med de øvrige borgerlige partiene og Senterpartiet.

 

 

Mistilliten til fylkesrådet

Selve mistilliten til fylkesrådet som ble behandlet etter kontrollutvalgssaken måtte få sin forankring i hvordan sittende fylkesråd håndterte situasjonen. Fylkesrådslederen hadde ordnet opp, slik som Kontrollutvalget selv påpekte i pkt.1 i sitt vedtak, og i tillegg lagt seg flat og beklaget saken. Denne ydmykhet, vilje og evne til å rydde opp og i lys av tidsforløpet som nevnt ovenfor, skulle gi grunnlag for fortsatt tillit. Som en følge av dette støttet ikke Høyre, sammen med Kystpartiet, Ap og SV, mistillitsforslaget fra partiet Rødt.

 

 

Hvem har noe å vinne på å kaste fylkesrådet?

Høyre fikk fylkesordføreren i 2007 og en del andre verv i fylkeskommunen. Disse vervene er valgt for fire år, altså ut perioden, og kan ikke kastes underveis slik fylkesrådet kan miste sine verv. I disse vervene gis Høyre anledning til å påvirke prosesser og politisk utforming i ganske stor grad. De gjeveste posisjonene er i en parlamentarisk styringsform uansett i fylkesrådet. Høyre har dermed ytterligere noe å hente hva gjelder politisk gjennomslagskraft om man fikk på plass et alternativ med de øvrige borgerlige partiene og Senterpartiet.

 

 

Historien om borgerlig samarbeid i fylkeskommunen

Det ble under forhandlingene om borgelig styre høsten 2007 satt frem et ultimatum fra Frp. Det hadde vært mange runder. Tiden dro ut. Etter ultimatumet ble det fra Høyres side ønsket om å komme Frp, sammen med de andre borgerlige partiene, i møte for justeringer og videre drøfting. Dette ble avvist av Frp og kravlisten var slik at man fra forhandlingslederen svarte at man er, sitat; ”(…)avhengig å få gjennomslag for alle punktene”. Senterpartiet meddelte dermed de andre partene at for dem var dette, sitat; ”(…)i realiteten å oppfatte som et brudd på forhandlingene”. Svaret fra Frp dagen etter, den 5.oktober, var i e-post bare ”ok”.

 

Senterpartiets brudd med de rødgrønne og senere også brudd med de borgerlige partiene har naturlig nok vært et frustrerende utfall for et parti som hele tiden har valgt den siden som gir dem mest uttelling i form av posisjoner. At Prestbakmo tok kontakt med Ap og SV etter bruddet den 5.oktober er ikke spesielt overraskende for Høyre.

Sist fylkeskommunen var styrt med formannskapsmodellen, ble samarbeidet mellom Senterpartiet og de andre borgerlige partiene kortvarig. Rett etter valgene, og Ronald Rindestu hadde fått den gjeveste posisjonen som Fylkesordfører, tok daværende gruppeleder Ivar B. Prestbakmo ordet til forretningsorden og fremmet forslag om en politisk plattform. Denne hadde Senterpartiet ordnet sammen med Arbeiderpartiet og SV i det skjulte og fikk den vedtatt til de andre borgerlige partienes store overraskelse.

 

I Fremskrittspartiet er det også tydelig skuffelse etter at deres taktikk om posisjoner høsten 2007 førte til brudd og fravær av innflytelse. Det er i alle fall klart at man var mer opptatt av å få posisjoner enn å få gjennomført partiprogrammet. Forhandlingene på borgerlig side om den politiske plattformen medførte nemlig mange politiske tap for en del av kjerneområdene for både Høyre og Fremskrittspartiet. De øvrige partiene var generelt skeptisk til konkurranse som virkemiddel i fylkeskommunen. Eksempelvis hadde vi ikke fått gjennomslag for bruk av anbud og konkurranseutsetting av kollektivtrafikken, ikke hadde vi fått gjennomført fritt skolevalg, ikke hadde fått gjennomslag for lærerevaluering, osv. Det paradoksale i denne sammenheng er at Høyre og Fremskrittspartiet har fått mer gjennomslag for sine særpreg i programmet det siste året enn det vi har kjennskap til for de siste tretten årene i Fylkestinget. I den senere tid har vi nemlig vedtatt:

 

• konkurranseutsetting av all kollektivtransport i Troms
• konkurranseutsetting av KLP
• konkurranse på Taxi i Tromsø
• likeverdig konkurranse mellom elever i offentlig og private skoler gjennom likebehandling av ordningen om bærbar pc fra fylket
• innført målinger av undervisning, miljø og trivsel på de videregående skolene
• redusert politisk byråkrati og styringsvolum ved å redusere fylkesrådet til 4 representanter og fjernet sekretær
• redusert antall komiteer i fylkestinget til 4

 

Det finnes flere eksempler det siste året. Alle har gitt mer borgerlig politikk.

 

 

Budsjett 2009

I et leserbrev fra Frp den 11.desember blir Høyre utsatt for løgn og politisk spill i tydelige ordelag. Frustrasjonen over utfallet for et drøyt år siden, som de selv var ansvarlig for, taes ut på Høyre som de i neste omgang skal samarbeide med. De skriver, sitat; ”Høyre fremmet ikke egne forslag i det hele tatt, men stemte for Ap/SV sitt budsjettforslag. Det ble fremmet et alternativt budsjettforslag fra den borgerlige opposisjonen, men Høyre valgte å ikke være med på dette, og heller støtte det sosialistiske fylkesrådet.”. Siden dette er så fjernt fra sannheten som det er mulig å komme, blir det vanskelig å forstå begrunnelsen for å skrive noe slikt – annet enn selvsagt å prøve seg på historieforfalskning.

Heldigvis er det bare å lese protokollene for å få frem sannheten. Den viser at Høyre fremmet forslag under behandlingen av budsjettet i komiteene. Dette fikk flertall og ble dermed en del av komitéinnstillingen som også Fremskrittspartiet støttet. Det ble i tillegg fremmet 26 forslag i Fylkestinget som et tillegg til komitéinnstillingen. Høyre stemte for 20 av disse forslagene og sikret dermed flertall for 16 av disse i Fylkestinget, mot Ap og SV sine stemmer. Fire fikk ikke flertall med Høyres stemmer, sammen med forslagsstiller Frp.

 

De øvrige 6 forslagene var forslag som hadde inndekning ved å ta penger fra RDA2-fondet. Altså næringslivet i Tromsø sine penger, hvor vi har et eget styre som forvalter disse.

 

Jeg registrerer at NHO og Næringsforeningen i Tromsø tok det ille opp at Frp, sammen med de andre, prøvde å finansiere sin politikk på denne måte.

 

At Høyre ikke kunne støtte disse forslagene burde ikke komme som en overraskelse.

 

Fremskrittspartiet støttet for øvrig også helheten i budsjettet, sammen med Sp, Krf, V, Kp, Ap og SV – og dermed stemte altså Høyre og Frp sammen i alle forslagene, med unntak av RDA2-inndekningene.

 

Veien videre

Høyres mål er først og fremst å få gjennomslag for mest mulig av partiprogrammet. Dette betyr at vi hele tiden søker mest mulig makt og innflytelse på vegne av våre velgere.

 

Søken etter å komme i fylkesråd er derfor selvfølgelig viktig for Høyre og vi er som alltid åpen for samarbeid som bidrar til å nå dette målet. Selv om innlegg som Frp skriver den 11.desember åpenbart gjør dette vanskeligere, er det ikke oss det skal stå på.

 

Politisk samarbeid krever imidlertid en politisk plattform med borgerlig politikk og et fylkesråd sammensatt slik at det har styringsdyktighet og tilstrekkelig tillit til sin politikk i fylkestinget.

 

At nestleder i Troms Senterparti og Fylkestingsgruppa, og nå også 1.kandidat til Stortingsvalget, Irene Lange Nordahl, har uttalt at hun vil forsøke å ta Høyres stortingsplass til kommende valg – må jo forstås slik at Troms Høyre er SPs fremste motstander.

 

Høyre kan dermed ikke se at vi har kommet veldig mye lengre i avklaringer på borgelig side etter forsøket høsten 2007.